Templer: Ingen.
Lengde: 15.5km (704.7km), tid brukt: 4:34.
Vær: Grått og overskyet, regn senere.
Etter å ha gått i 23 dager følte jeg at tiden var inne for en hviledag eller nulldag. Det er vanligvis en god ide å ta seg litt fri fra å gå, eller rettere sagt fri fra å bære på en ryggsekk, når man går så mange dager som jeg vil gjøre. Derimot så liker jeg igrunn ikke nulldager egentlig, de er på en måte forstyrrende på den typen av rytme som jeg nå har blitt vant til. Kort sagt, jeg blir rastløs. Så for nå vil min hviledag bli en kort vandring til Uwajima, rundt femten kilometere unna Iwamatsu. Uwajima burde være stor nok til å underholde meg for resten av dagen.
Fra Rinkoji tempelet i Iwamatsu.
Turen til byen derimot var ikke spesielt underholdende. Riktignok var det lille tempelet man finner i de små og trivelige gatene til Iwamatsu ett interessant et, Rinkoji. For det meste vandring i bunnen av dalen på vei. Selv skogsstien som forbigår den 1710m lange Matsuo-tunnelen var ikke veldig inspirerende, men en forbedring fra veivandringen uansett. Wanya, henro-hytten ruten passerer forbi på veien kan fint brukes både som et sted å sove i eller telte ved. Etter skogsstien returnerer ruten til route 56 og følger den resten av veien til Uwajima.
Henro-hytten Wanya.
I det jeg ankommer utkanten av Uwajima blir jeg oppmerksom på en god del skriking og lyder. Vandrende rundt i gatene er det mange skolebarn som bærer på store dukker som ligner på monstre som har hoder med horn på. Disse dukkene er ment å være Ushioni, som betyr noe ala okse-demon. Ved siden av hodene med hornene på er Ushioni et monster med rød pels over hele kroppen og en hale som ser ut som et sverd. I Uwajima er det en Ushioni-festival, men den holdes vanligvis i juli, så dette må være en annen anledning. Bærende på dukkene besøker skolebarna akkompagnert av voksne husene i gatene. De bærer også rundt på små bærbare helligdommer kjent som mikoshi. Shinto-følgere mener at disse fungerer som transportredskap for å frakte en guddom i Japan mens man beveger seg mellom hovedhelligdommen og en midlertidig helligdom i løpet av en festival eller ved flytting til en ny helligdom.
Barn akkompagnert av voksne bærende på en stor Ushioni-dukki gjenneom gatene i Uwajima.
En Ushioni i fortauet i Uwajima.
Det er ingen hovedtempler på meg denne dagen, men i sentrum av Uwajima ligger Ryūkōin, bangai tempel #6. Som mange av hovedtemplene er man nødt til å klatre opp mer enn ett trappetrinn for å komme til det, belønningen er en god utsikt over byen. Og så klart, et fint og kult tempel, med en diger gravlund lokalisert i åssiden ved siden av. Klatrende lengre opp, gjennom en del av gravlunden, kommer jeg til en stor hvit Juichimen Kannon Bosatsu statue idet himmelen mørkner til. Glad for å unngått regnet så langt, går jeg ned igjen og gjennom byen for å ankomme hotellet mitt for natten. Rommet mitt er ikke tilgjengelig før om tre timer.
Ryūkōin, bangai tempel #6.
Selv om himmelen har truet med regn i hele dag, har det ikke vært noe betydelig regn hittil, bare noen få og små dråper fra tid til annen. Fortsatt unngående regnet klatrer jeg opp til slottet i midten av byen. Uwajima Castle ble bygget for 400 år siden og står fortsatt i sin opprinnelige form, som en av få. Du kan tydelig se den strategiske fordelen posisjonen dens har, med utsikt til alle sider av Uwajima rundt det.
Seende over den store gravlunden ved siden av Ryūkōin mot sentrum av Uwajima med slottet ovenfor.
Hvis du er på utkikk etter hvordan slottet så ut autentisk på innsiden, så kan du bli littegrann skuffet hvis du velger å betale den lille symbolske inngangsbilletten og gå inn i slottet. Men det er bare om du forventer at møblene og rommene fortsatt ser ut som det gjorde på den tiden slottet var i bruk. Inne i slottet er det et lite museum og enda bedre utsikt over Uwajima fra de øvre etasjene. Sittende utenfor slottet mens jeg tar meg en pause etter besøket er det et kor utenfor som synger. På vei ned igjen kommer jeg i snakk med en fyr fra Australia, når vi kommer inn på det med vanskelige navn for japanerne å uttale (mitt er spesielt vanskelig), forteller han meg at han har et veldig enkelt navn for dem. Det står skrevet omtrent over hele Japan, Lawson.
Video fra Uwajima Castle med et kor som synger foran.
På Ryūkōin sin okunoin står denne Juichimen Kannon Bosatsu statuen.
For lunsj finner jeg en kul kafé i hovedhandlegaten, Tao. Mens jeg sitter og spiser pastaen min, ser jeg noen få andre henroer som passerer forbi utenfor, en av dem den unge mannen som gikk forbi Ozaki Lodge om kvelden for så mange dager siden, jeg trudde han ville være langt foran meg nå. Jeg har ikke sett noen andre kjente derimot, og føler meg litt alene igjen.
Uwajima Castle.
Gamle japanske rustninger i museet inne i Uwajima Castle.
Det er bra da, om bare for et kort øyeblikk, å møte Gil igjen når jeg er på vei til min neste sightseeing avtale. Han har en Michi-no-eki i sikte for natten, Mima eller lignende. Å møte Gil bringer tankene mine tilbake til edderkoppbittet, siden det nå føles litt teit, vel vitende om at han ble stukket av en av disse store oransje vepsene eller biene som jeg ofte har sett summende rundt. Han viste meg tidligere ett bilde av hevelsen han fikk etterpå, det så skikkelig ille ut, han ble nødt til å gå til et sykehus siden det var så smertefullt at han knapt klarte å gå.
Tenshaen-hagen reflektert på et steinbord med en speilblank overflate.
I 1866 ble et feriehus med en hage og en dam bygget for Munetada Date, den sjuende suksessive herren av Date-klanen. Hagen, Tenshaen, tjener nå som en nasjonal naturskatt og er åpen for publikum. Dette er mitt første møte med en japansk hage og det å gå på steiner plantet i et ekstremt veltrimmet gress forbi et ornamentert natur-landskap er virkelig fint. Steiner i vannet danner en annerledes type bro over til en annen del av hagen. Jeg lurer på hvorfor det er så få her, men jeg regner med at det et grunnet regnet som til slutt ankommer når jeg er her. Regnet danner mangfoldige krusninger i dammen. Jeg vet at jeg nok gjentar meg selv når det kommer til ordforråd, men jeg vet ikke om bedre ord å beskrive dette som enn rolig og fredelig.
Tenshaen-hagen i Uwajima.
Tilbake på hotellet, Ishibashi, kan jeg endelig ta av de våte og svette klærne og få meg en dusj. Før det er tid for middag, besøker jeg slottet en gang til. I det skumringen senker seg rundt meg ønsker å fange bygningen lyst opp av lysene rundt. Klokken tikker videre, passerer seks-tallet, ingen lys. Fortsatt venter jeg, inntil jeg er nødt til å gå ned før portene lukkes. Når jeg er nede blir lysene skrudd på. Jaja.
Uwajima i skumringen.
Når jeg går for å finne et middagssted, finner jeg Uwajima stille og forlatt. Mørket har senket seg og det er omtrent ingen ute. Jeg hadde håpet å se noe flere kjente fjes enn Gil, men hvis de er her, er det ingen tegn til dem. Uten å helt vite hvor jeg skal gå, stopper jeg opp ved Tao igjen for en øl, det var et trivelig sted. Så finner jeg til slutt et supert sted lengre nedenfor hotellet, som serverer yakiniku som jeg griller selv på den lille grillen på bordet. Jeg ønsket meg kjøtt, så kjøtt fikk jeg, men uten å vite akkurat hva da jeg ikke forstår menyen.
Yakiniku middag om kvelden.
Selv med Ryūkōin, Uwajima Castle og Tenshaen er jeg ikke helt fornøyd med denne dagen. Det kan hende at min rastløshet har en effekt på meg, jeg trenger virkelig å jobbe med den. Dager som denne vil alltid dukke opp. Når jeg ser ut av vinduet på hotellrommet mitt, kan jeg se hva som venter meg imorgen. Det kommer til å bli en regnfull dag.
<- IwamatsuUwa ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar