Høydemetere (opp / ned): 778m (9253m) / 765m (8909m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1312moh / 1324moh / 1342moh.
Vær: Overskyet, med sporadiske regnbyger.
Fra Slettningsbu fulgte jeg Massiv videre til neste hytte på ruten, Fondsbu, men der ble jeg ikke værende. Selv om jeg tok meg en lang pause der. Istedet fortsatte jeg videre til et vann litt over en time unna DNT-hytta, Sløtatjernet. Ikke den mest spennende dagen på turen, kanskje understreket av et noe kjedelig vær. Stort sett overskyet med sporadiske regnbyger.
Begge sider av dalen, på vei ned fra Slettningsbu til hyttefeltet mellom Torolmen og Tyin.
Etter Slettningsbu gikk det som igår, fort ned til dalen nedenfor. Turen ned var fin nok den, men nede i dalen ventet en regnskur og ett felt med hytter meg, jeg måtte skifte til regnbuksa i ly av et trafoskur. Å gå gjennom et hyttefelt er ikke det som gir mest utbytte på en fjelltur (selv om det jo egentlig er flotte fjell rundt). Mens jeg går på ruten ved siden av bilveien, farer biler over den våte asfalten og ser rart på meg (merkverdig nok) der jeg går.
Rett bilvei på Massiv, mørke skyer og en vandring gjennom et hyttefelt.
Igår var jeg usikker på teltmulighetene langs Tyin, jeg regnet egentlig med at det ville være fullt mulig å telte langsmed vannet et sted, men om det fristet var en annen sak. Stien ved siden av Tyin er ekstrem våt og myrete. Så mye at jeg velger å gå på steinene og det lille som er av sand på stranden ved siden av vannet istedet når det er mulig. Det er flatt, men jaggu meg tungt likevel.
Grått på vannet, grått på himmelen, Tyin i dystre farger.
Den fineste delen av turen kommer når ruten beveger seg vekk fra Tyin og opp mot Trollsjøen ved siden av Fonnkloppeggi. En mye mer følelse av fjell enn det det har vært så langt idag. Det er godt det er bro over Breikvamsbekken, for det renner kraftig i elven. Jeg burde nok fint ha klart å gå til Trollsjøen igår, hadde jeg tatt høyde for det, tenker jeg når jeg står og ser ned mot vannet. Samtidig som jeg tenker at jeg var glad for å ha overnattet på trivelige Slettningsbu.
Ovenfor Trollsjøen med Jotunheimen foran meg.
Ved siden av vannet står det en liten bu. I en tyvtitt gjennom vinduet kan jeg se at det er en liten og koselig bu, men den ene delen av bua er ikke ferdig. Merkverdig nok kan jeg ikke se noen dør inn til den delen. Rett etter bua krysses en bekk mellom småvannene ved siden av Trollsjøen. Det går akkurat på håret å komme seg over uten å ta av seg skoene.
Ørlite glimt av at det finnes en blå himmel bak alle skyene, her langs Trollsjøen.
Jeg får følge av en fjellvåk igjen på den siste biten langs vannet. Høye pip fra vingespennet som seiler over meg. Ned langs en stein er det også festet et tau for å sikre at man ikke faller, det er ikke ofte jeg møter på det i fjellet i Norge (jeg snakker da om vanlige fjellturer, ikke klatring). I regnvær kan nok steinen være glatt, men det ville nok gått greit ned nå (jeg må såklart bruke tauet).
Hjertet av Jotunheimen nærmer seg, utsikt ned mot Bygdin og fjellene bak, på vei til Fondsbu og Eidsbugarden.
Stien etter Trollsjøen bringer en ned til en grusvei som går langs nordsiden av Tyin (veien fortsetter videre opp Koldedalen, som gir en muligheten til å skippe å gå om Fondsbu hvis en ønsker det). Den krysser nok en elv som det flommer kraftig i, før den kommer til bilveien ved Tyinholmen. Jeg ser litt for meg at det blir mye vandring på vei på denne biten.
Steinstatue av Aasmund Olavsson Vinje utenfor Eidsbugarden, som de fleste vet så ble den første hytta der bygget av dikteren og journalisten.
Det slipper jeg heldigvis, da jeg finner en sti en kan ta fra Tyinholmen som bringer en til hyttefeltet ovenfor Fondsbu og Eidsbugarden. Derfra derimot må en komme seg ned gjennom hytter og vei til Fondsbu. Det er et betydelig antall flere jeg møter på der enn jeg har møtt på lenge. Bil- og båt-vei til hytta, lett å komme seg dit. Nå er det ihvertfall vesentlig stillere her enn for en god del dager siden, da Vinjerock rystet grunnvollene i Jotunheimen.
På vei opp mot Sløtafjellet med Bygdin, Fondsbu og Eidsbugarden nedenfor.
På Fondsbu tar jeg meg en lang pause. Det er litt som å være tilbake på Massiv fra ifjor. Hvor jeg gikk til en betjent hytte og slappet av med noen få kalde øl, før jeg bega meg ut igjen for å finne en plass å slå opp teltet på. Jeg spiser litt enkel mat og tar meg noen nevnte øl, mens jeg sitter og lytter til folk rundt meg i peisestua snakke om dagens og morgendagens turer. Men der de andre beveger seg til middagsbordet, tar jeg på meg igjen sekken og beveger meg opp igjen langs veien. Til der stien tar av fra veien og går opp mot Sløtafjellet. Jeg møter på folk på vei ned.
Teltet ved siden av Sløtatjernet.
Ved Sløtatjernet presser jeg inn teltet på den lille plassen jeg kan finne å få opp teltet på. Det er nokså steinete ved siden av vannet, men det går akkurat. Det blåser litt, men ellers er det opphold. Fin kveld, hvor litt lettere skylag etterhvert fører til mer farger på himmelen over meg, fjellene og vannet. Jeg koker opp min hjemmelagde turmat og ser meg ellers fornøyd nok med dagen, til tross for at den ikke var den mest spennende. Nå er jeg for alvor inne i Jotunheimen og det merkes veldig godt her.
Koking av hjemmelaget turmat ved Sløtatjernet.
Imorgen har jeg allerede bestemt meg for å gå til Skogadalsbøen, jeg kunne egentlig tenkt meg å telte, men jeg har en grunn til at jeg velger å gå dit (jeg ville ha gått dit uansett, ruten går rett forbi, men tanken innebærer å stoppe der for natten i tillegg). Den årsaken kan de som leser om turen min, få lese om senere.
Kart over ruten for trettende dag på Massiv, fra Slettningsbu til Sløtatjernet.
<- SlettningsbuSkogadalsbøen ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar