Vær: Strålende.
Hviledag i Olite. Tror føttene har godt av å få slappe av idag, ihvertfall gå uten å måtte bære på sekken min i tillegg, jeg klarer ikke helt å være stille på hviledagene heller. Så er det også slik at selv om jeg sover lengre enn vanlig, og ikke akkurat har noe hastverk med å komme meg ut i dagen, så er det ikke fritt for at jeg begynner å lure på om det er noe jeg har glemt. Som å ta sekken på ryggen og fortsette å gå.
Plaza Carlos III El Noble i Olite.
Igår vasket jeg klærne jeg går i, idag vasker jeg kvelds-klærne, på høy tid at det ble gjort. Det blir alltid noen plikter som må gjøres når man er fritatt for gåingen, en hviledag er et godt tidspunkt å gjøre de nødvendige tingene man sjelden gjør. Som å gå over utstyret sitt. Jeg har også planer om å få koble meg litt til verden igjen idag. Siden jeg startet å gå har jeg ikke fått høre mye om hva som har foregått ute i verden, det lille jeg har hørt, har vært på spansk. Rett bortenfor hotellet fant jeg en liten internett-kafé, liten i ordets rette forstand og.
Utsikt mot vest og over Olite fra det høyeste tårnet i kongepalasset.
Olite har selvsagt utvidet seg siden gamle tider, men gamlebyen ligger fortsatt innenfor de inntakte bymurene som er bygget på et romersk fundament. Gatebildet innenfor bymurene er trangt og intimt. De to hovedplassene Plaza Carlos III El Noble og Plaza Teobaldos danner senteret for livet i byen. Innenfor veggene til det gamle palasset ligger det nå en Parador, men det som er stjernen i byen er uten tvil selve kongepalasset.
Tårn og spir i kongepalasset, man kan klatre opp i begge tårnene.
Har man noensinne sett for seg et eventyr-slott, ihvertfall etter Disney-modellen, så finner man dens like i naturlig størrelse her. For et besøk i kongepalasset er omtrent som man har sett for seg hvordan det er å gå rundt i et sånt slott, det eneste som mangler er inventaret. Her er det tårn og spir, med trapper innvendig og utvendig, som man kan klatre opp og ned i. Irrganger og blindveier. Små og store rom med steinvegger og lys som slipper inn fra hull og ornamenterte vinduer. Eføy og klatreplanter bretter seg oppover langs borgveggene.
Kongepalasset i Olite, ett eventyr-slott.
Fra toppen av tårnene kan man speide langt i alle retninger. Området rundt er relativt flatt, men i øst så løfter det seg opp noen åser, som markerer enden på den flate ferden gjennom Navarre. Såvidt synlig blant åsene kan jeg se kirken i Ujué, hvor ferden går mot imorgen.
Nede i borggården vokser dette treet.
Jeg blir gående rundt i borgen lenge. Er ikke alene. To jenter virker like betatt som meg, det kan se ut som at de vil få med seg rundt 500 selfies hjem fra samme sted i borgen. Hoder dukker opp og forsvinner her og der. To ganger besøker jeg palasset, jeg måtte innom en tur på kvelden og. Skyggene av spirene ble lengre med solen i vest, men fargene ble sterkere. Jeg glemte tiden og rakk ikke vin-museet etterpå.
Bymur og borgvegger.
Dessverre er Santa Maria La Real kirken stengt, og foran det som skal være en utrolig buegang står det nå et stort stillas. Syntes det hadde vært bedre om de hadde ventet med vedlikeholdet til jeg hadde vært her. Så i Olite føler jeg meg litt som en turist igjen, noe jeg føler meg langt unna når jeg er ute og går, men når jeg sitter og ser på folkelivet fra en av barene på Plaza Teobaldos så føler jeg likevel at jeg har en annen tilnærming til det.
Gate i Olite.
Jeg har ikke helt glemt turen, og gjort meg noen planer fremover. Det har dukket opp et hotell i Gallipienzo Antiguo, som er en nesten forlatt landsby og muligheten til å kunne overnatte der har jeg ikke lyst til å gå glipp av. Distanse-messig passer det og fint, det gjør at man kan splitte opp vandringen til Sos del Rey Católico i to mer jevne dager.
Utsikt mot åsene i øst i den retningen ruten går videre fra Olite. Omtrent i midten av bildet kan man såvidt se kirken i Ujué som er neste landemerke på veien.
Middag blir pizza med ost, serrano-skinke, sopp og oregano. Det er nesten rart hvor mye mat en kan få i seg på en tur som dette, den store pizzaen går ned på høygang, god var den og. Hviledagen avsluttes på den samme lokale baren og restauranten jeg fant igår. Jeg gleder meg til å fortsette å gå imorgen, og jeg gleder meg til å bli ferdig med det flate landskapet av Navarre.
Mer kongepalass og eventyr-slott.
Fra fantasi-slott til spøkelsesby, det ser jeg fram til.
Barn leker utenfor porten til Santa Maria La Real kirken, inngangen til kirken av dekket av et stillas som skjulte det som skal være en veldig flott buegang og inngang.
<- OliteGallipienzo Antiguo ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar