Veimerking: God, noe forvirring i Arbejal.
Vær: Flott.
Igår kveld sovnet jeg momentant og sov godt resten av natten, avgjørelsen igår om å forlate teltet for en seng lønte seg ihvertfall i form av søvn. Dagens vandring gjorde ikke et like stort inntrykk på meg som de forrige flotte dagene, sannsynligvis hadde nok listen blitt lagt litt høyt. Igjen lå det ingen konkret plan i luften for hvor jeg skulle gå til, i henhold til min opprinnelige plan var det lite jeg kunne gjøre for å holde tritt med den, men at jeg ville legge Picos de Europa bak meg i løpet av dagen regnet jeg med.
Plaza Mayor i Cervera de Pisuerga om morgenen, stille og folketomt.
Det kunne kanskje vært fristende å bare fortsette videre på ruten direkte fra Cervera de Pisuerga, gjøre det enkelt, snike seg unna vandringen fra Col Alto de la Varga. Så ville sikkert noen si at da går man jo glipp av Embalse de Ruesga, men sannheten var, jeg ble faktisk litt skuffet over den delen av dagens rute. Mer om det senere, først måtte jeg komme meg opp til passet igjen, det var ikke noe alternativ å bøye seg for fristelsen. Før taxituren tilbake igjen, gikk det noe tid på å lette etter et sted i Cervera som var tidlig nok oppe til å kunne servere frokost. Jeg fant ingen steder, spiste istedet noe av det jeg hadde i sekken, taxisjåføren pekte på en bar som var åpen på veien tilbake til passet.
På vei ned fra Col Alto de la Varga, Peña Redonda blant fjellene i bakgrunnen.
Tilbake på Col Alto de la Varga var alt likt som igår, bare at solen nå befant seg på den andre siden av himmelhvelvingen. På vei ned mot Cervera de Pisuerga igjen fikk jeg føle på noe av det jeg var mest usikker på i henhold til turen. Ville butikkene, overnattingsstedene og de stedene hvor jeg kunne få mat være åpne når jeg kom til dem? Når jeg ankom Ventanillo hadde jeg ett sterkt ønske om å få meg en kopp med cafe con leche, men der var ikke restauranten åpen. I Ruesga var alle barene og restaurantene stengte på grunn av ferie.
Hus i Ventanilla, inn til bakgården var det en staselig port, men selve husene så slitte ut.
Det var altså ikke den mest minnesverdige starten på dagen, jeg passerte gjennom de to små landsbyene Rebanal de las Llantas og San Martin de los Herreros før jeg kom til Ventanillo. Å gå langs vannkanten til Embalse de Ruesga var noe jeg hadde sett fram til idag, men skuffende nok gikk størstedelen av ruten på en sti hvor innsjøen var skjult bak buskene. Innimellom kunne jeg glede meg over synet av vannet, men forventningene mine til å kunne nyte synet av vannet uhindret mens jeg gikk langs det ble ikke innfridd.
Embalse de Ruesga.
Kanskje like skuffende var min egen avgjørelse om ikke å hoppe i det, å ta meg et bad. Ikke noe å si på å kjøle seg ned i varmen, det var flere muligheter i de vinduene som dukket opp til innsjøen. Den beste utsikten over vannet fikk jeg faktisk fra demningen på østsiden. Ovenfor Embalse de Ruesga ligger en av de kjente paradorene i Spania, Parador de Cervera de Pisuerga, kjent for sin flotte utsikt, men nede fra vannet så det eksklusive hotellet mer ut som en klumpete anomali ovenfor trærne.
Santa María del Castillo i Cervera de Pisuerga, en kirke fra det 16. århundre bygget i gotisk stil, en gang i tiden en middelaldersk festning.
Dagen begynte i Cervera de Pisuerga og tilfeldighetene skulle føre til at jeg endte dagen her også, da passet det jo fint inn å tilbringe litt tid i småbyen midt på dagen og. Lunsj og påfyll av proviant. Og en etterlengtet cafe con leche. Lang pause.
Alt tok seg noe opp etter Cervera, med noen få og små unntak. Vandringen til Arbejal var en trivelig spasertur gjennom en park og langs en liten elv. Etter landsbyen fortsatte ruten på det man kunne kalle en behagelig vandring, hvor jeg muligens tok et siste farvel med Peña Espigüete, til nok en forspilt mulighet for et bad. I Arbejal derimot var ikke ruten så lett å følge, selv om det ikke var store landsbyen å snakke om, og jeg endte opp med å gå et lite stykke på en variant av GR1 som var tilrettelagt for syklister før jeg fant ut at jeg hadde gått feil.
Embalse de Requejada.
Ved Embalse de Requejada fikk jeg endelig vandringen langs et vann som jeg hadde ønsket, jeg ble nesten litt forført av stien langs vannet, en klar og markant flytende strek mellom gult gress. Ett nydelig parti som startet ved restene av det som så ut som ett gammelt utkikkstårn. Derimot kunne jeg styre meg for all piggtråden man går langs senere og de kronglete portene gjennom dem. Piggtråd føles som en vederstyggelighet langs det som skal være en fredfull rute.
En måte å komme seg forbi en av mange irriterende porter i piggtråd-gjerdene, legge sekken på toppen av porten, gå gjennom og løfte ned sekken igjen. Fra ruten langs enden av Embalse de Requejada før Vanes.
Etter den lille landsbyen Vanes tok jeg av fra GR1 og fulgte en lokal rute opp til en nydelig og fredelig plass inne i skogen, på en måte føltes det litt rart at ruten ikke tok seg bryet med å gå opp til den. Omringet av trær står det en gammel eik, El Roblón de Estalaya, kjent som el Abuelo (bestefar). Treet skal være 17 meter høyt med en diameter på 10.6m, alderen er ukjent, men det skal være over 500 år gammelt. Treet er flott. Gjennom trærne stråler lyset fra solen. Rett bortenfor er det en perfekt teltplass.
El Roblón de Estalaya (el Abuelo), en over 500 år gammel eik i skogene ovenfor Estalaya.
Og jeg skulle gjerne ha teltet der, men to ting stoppet meg. En, det er på høy tid å få vasket klærne jeg går i, spesielt sokkene. Skitne og stive sokker sliter mer på føttene enn man tror. To, det er forbudt å tenne bål ved siden av treet, forståelig nok. Nå er det bare snakk om kokeapparatet for min del, men her velger jeg å ikke bryte forbudet. Det skulle tatt seg ut å ha vært ansvarlig for en brann som svelgte det gamle treet, selv om sjansen for det ville vært relativ liten. Jeg gikk ned til Estalaya, hvor hotellet var stengt.
Utsikt over Vanes og Embalse de Requejada.
Det siste jeg så fra Estalaya før jeg satte meg inn i taxien, var toppen av el Abuelo, kronen stikker opp av trærne høyt oppe i åsen. Så bar det tilbake til Cervera de Pisuerga og samme hotell som jeg sov på i natt, selv om jeg hadde misforstått og trodd at det var stengt (bare restauranten). Falt litt i samme fellen som igår, sliten og i Estalaya fikk jeg ikke lov til å sette opp teltet og da respekterte jeg det.
Middag i Cervera de Pisuerga på Plaza Mayor.
Slik endte jeg igjen opp i Cervera. Bortsett fra samme følelse som igår av å gi meg litt for lett, var jeg ikke veldig nedfor av den grunn. Vandringen har bare tatt en litt annen vending enn det jeg hadde ventet. Spiste en enkel middag på Plaza Mayor, en platos combinados som gir mye mat for pengene. Fin måne, en del folk ute og dermed trivelig atmosfære. Ikke så galt det heller. Jeg er ikke så nøye på hvor jeg overnatter, det er vandringen som er viktig for meg. Idag var den fin, men en anelse mindre spennende enn før.
<- Col Alto de la VargaBrañosera ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar