Høydemetere (opp / ned): 1855m (41811m) / 1495m (41045m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 740moh / 1100moh / 1959moh.
Vær: Sol og fint vær.
Bedre uthvilt om morgenen enn jeg har vært på lenge er jeg klar for det som er advertisert som en hard dag. Fram til restauranten på Plateau de Beille og deretter Refuge de Rulhe er det ikke noe sted å få tak i mat i på ruten de nærmeste dagene. Fabrice på Le Petit Gîte hjelper til noe for å bøte på det, men mer om det senere. Jeg har uansett fortsatt mat i sekken etter provianteringen i Bagneres og Seix, så sekken er tyngre enn vanlig men mat for ikveld er sikret.
Rester av forfalne gårder i skogene opp mot Col de Gamel fra Siguer og Gestiès.
Det er tilbake til den enslige vandringen igjen, Claire har jeg fortsatt ikke sett igjen etter St Lizier, og bortsett fra de tilfeldige dagsturistene har jeg ikke møtt på mange andre. Jeg møter noen av dem igjen oppe ved Col de Gamel (1390moh) etter å ha gått opp i lia ovenfor Siguer gjennom Gestiès og forbi flere falleferdige rester av gamle gårder.
Opp Crête de la Bède og på Col de la Lène (1695moh) løper det sauer overalt. Skogen er lagt bak meg og foran meg duver den grønne sletten oppover mot Pla de Montcamp. Når jeg ser tilbake mot Lercoul på den andre siden kan jeg ikke la være å undre meg over hvor merkelig plassert den landsbyen igrunn er. Toppen av Pla de Montcamp (1904moh) er en flat slette, for å få best utsikt til alle kanter må man følge kanten på sletten rundt. Fjell på alle kanter, men i nord ser man og ned mot lavlandet. Flott, hadde det ikke vært for de plagsomme flygemaurene som biter.
Pla de Montcamp. Utsikt tilbake mot Pic de la Bède og lengre bak i horisonten Port de Saleix.
I utsikten fremover kan jeg se Plateau de Beille og i horisonten fjellene i Andorra. Nedover mot Col du Sasc (1798moh) passeres noen telt, en campingvogn og Cabane du Besset d'en Haut, en merkverdig ansamling. Ved restene av en gammel orri som nå har blitt til en varde slenger jeg fra meg sekken og går fort vekk ifra de små bitende rakkerne. Toppen ovenfor på 1959moh ble fristende å gå opp til, Pic du Col Taillat med fin utsikt over til Pla de Montcamp og Crête de la Bède.
Utsikt sørover fra Pla de Montcamp, Plateau de Beille til høyre og i bakgrunnen fjellene i Andorra.
Den neste strekningen på GR10 kan være vanskelig i vær med dårlig sikt. En stor flokk av kuer har samlet seg rundt Cabane de Courtal Marti (1812moh) og så går stien ned i en dal hvor stien er vanskelig å følge. Ruinene av Cabane de Balledreyt (1600moh) får stå som et passende symbol på ruten som går forbi Jasse de Sirbal (1350moh) og opp igjen mot Col de Sirmont (1693moh), rotete og uklar. Kubjellene til en flokk med kuer lager en besynderlig og eiendommelig lyd når de får gjenklang i noen fjellsider ovenfor ruten.
Jeg har beveget meg opp i lendet igjen, til Col de Sirmont og der tar jeg meg en matpause før stien tar fatt på den siste nedstigningen for dagen. Opp til Sirmont skremmer jeg opp en flokk med paranoide kuer som løper skremt avgårde. Ikke smarte nok til å se at de løper rett mot toppen jeg har retning mot, og må derfor løpe skremt videre derfra igjen. Noe som skulle gjenta seg flere ganger.
Utsikt over mot Pla de Montcamp fra toppen av Pic du Col Taillat.
Det er milevis unna flatt lende på vei ned, ruta er lagt om men jeg følger likevel den gamle stimerkingen som krysser Ruisseau de Calvière lengre opp enn den nye merkede ruten. Ved elven fyller jeg vann og har i noen dråper med vannrensemiddel. Det er ikke bare å drikke rett fra vannet her i Pyreneene, det er så mange beitedyr ute at man må vite hvor vannet kommer fra for å være sikker på om det kan drikkes eller ikke. Ved å fylle på vannrensemiddel nå vil vannet sannsynligvis være klart når jeg er framme ved Cabane de Clarans.
Cabane de Clarans er en liten hytte med ikke stort annet enn en brisk, et lite bord og en liten peisplass inne i. Og hytta har en følelse av å ligge i en litt bortgjemt dal, det er høyt gress utenfor hytta og stille. Idag slås teltet opp, jeg har igrunn brukt teltet alt for lite enn det jeg har både ønsket og kunne, selv om jeg har vært engstelig for det pga det tidlige bruddet i teltstangen. Etter å ha slappet av en del utenfor hytta med en kopp nykokt te, tar jeg meg en tur opp til et lite oppdemmet vann ovenfor Coudènes (1040moh), Barrage de Riête. På tilbaketuren sanker jeg ved til kvelden.
Paranoide kuer på toppen av Sirmont. Pic du Col Taillat på andre siden av dalen.
Som sagt, det er ikke noe mat få noe sted på veien etter Siguer, men vent det stemmer ikke helt. For Fabrice gjør sitt for å gjøre livet enklere for vandrere langs GR10 i dette området, han bærer opp mat til en annen cabane i nærheten. Hermetikk, men er du i manko på mat så er det kjærkomment. Fabrice hadde og lovet meg at det var øl der, men når jeg tar turen bort så var nok denne beholdningen blitt utsolgt (ikke at det gjorde veldig mye). Jeg kjøper med meg istedet litt dessert, rispudding og en frukt-cocktail.
På kvelden er det stille og mens jeg sitter og fyrer opp gassbrenneren og lager meg middag kan jeg høre den distinkte lyden av to pinner som slås mot bakken. Jeg reiser meg opp og i enden av engen kan jeg se Claire komme gående. Og jeg som ikke hadde trodd jeg skulle møte henne igjen, et hyggelig gjensyn blir det ihvertfall. Hun hadde tatt en litt annen rute enn det jeg hadde gjort, men hun hadde visstnok overnattet i Siguer hun og.
Teltplassen min utenfor Cabane de Clarans.
Det blir en hyggelig kveld, selv om den Pyreneiske faunaen ville det annerledes. Mens jeg fyrer opp i peisen inne i hytta kan vi høre noen hjerteskjærende skrik i mørket utenfor. Lyder ingen av oss har hørt før. Det blir likevel lettere glemt når det er fyr på bålet i peisen og vi kan slappe av inne i lyset fra flammene. Når det er leggetid etter en flott dag så sniker jeg meg ut i teltet og hører på lydene fra naturen i natten.
Det skulle senere komme oss for øre at det var rådyr-skrik vi hadde hørt.
<- SiguerRulhe ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar