Kjentmannsmerket: Jettegryta I Grytebråteåsen og Trekkflåten Ved Svartoren

Høsten er i emming og gul- og rød-fargene som preger skogen i denne årstiden ligger rett under overflaten og venter på å komme fram for fullt. Det er to kjentmannsposter i Sørmarka og jeg har reist til Siggerud for å finne den ene av dem. Og for å finne en post i den sørlige delen av Østmarka.

Jettegryta i Grytebråteåsen.

Etter å ha gått av bussen bærer det rett opp i lia gjennom kratt, busker og lyng. Det tar ikke lang tid før jeg finner posten og er med det nesten allerede ferdig med Sørmarka. Det ble bare et kort møte med denne marka. Her jeg står har jettene vært på ferd og laget et hull i fjellet. Med andre ord en jettegryte. Denne var opprinnelig en og halv meter dyp ca, men en kalv fant det for godt å falle oppi den og for å sikre videre ulykker ble gryta fylt med stein. En meter mindre gryte er resultatet.

Resten av den lille tiden jeg befinner meg i Sørmarka på bruker jeg på å gå litt på måfå i skogen øst for jettegryten, med en nogenlunde peiling i retning stien mot Krokhol. Ut av Sørmarka og inn i Østmarka. Det skjer ved Krokhol Golfklubb og mens jeg går forbi banene / greenene venter jeg nesten å høre 'fore' og at en liten hvit ball, som jeg ikke ser, kommer farende imot meg. Jeg forlater greenen uten en hole-in-one og beveger meg oppover mot Tømmerås.

Utsikt fra Tømmerås, man skal kunne se Store Færder i sør fra utsikten på en dag med godt vær.

På Tømmerås er det en flott utsikt vestover. På gode dager kan man se Gaustatoppen i det fjerne herfra, 313 moh oppe. Dette var også en kjentmannspost fra forrige hefte (06-08, nå har akkurat heftet for 10-12 blitt sluppet så forrige og forrige), men selve posten er nå tatt ned.

Trekkflåten ved Svartoren.

Ved Svartoren er det laget en trekkflåte for å komme over vannet, dette er neste post jeg skal til og jeg må bruke flåten for å komme til selve posten. Denne ble laget istedet for kloppene som ble bygget der før. I heftet står det at kloppene ble laget for at orienteringsløp kunne benytte begge sider av Svartoren, om trekkflåten benyttes nå under løp vet jeg ikke. Men det må være kjedelig å stå i kø for å komme over, siden flåten bare er beregnet på tre personer om gangen. Artig er det å bruke den ihvertfall. Den går derimot ikke helt inntil kanten på østsiden, så man må passe på å ikke sparke for hardt i fra når man går i land slik at man ikke havner i vannet.

Et myrlendt vann rett ved Skjelbreia.

Jeg hadde tenkt å spise lunsj ved flåten, men en guttegjeng har slått opp telt rett ved, så det blir til at jeg går litt tilbake og finner en annen og roligere plass. Ved slutten av lunsjen faller det noen få dråper regn fra himmelen. Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå videre i retning Mortensrud eller Skullerud for å ta t-banen hjemover derfra, men siden jeg kom seint igang så legger jeg om planen. Av tidsmessige årsaker tenker jeg da og gå ned til Sværsvann og ta buss til Oslo derfra. Fra Skjelbreia går jeg videre i retning Eriksvann og så over Griseputten og til Sandbakken. Jeg droppet også å gå innom Grisemøkkmåsan, som også var en post fra forrige hefte. Tanken var å gjøre det, men den passerte jeg faktisk forrige gang jeg var i Østmarka, så da ble det heller å gå en rute jeg ikke hadde gått før.

Selv om det var tanken om å sette føttene i Sørmarka som dro meg dit i første omgang, ble det likevel ikke mye tid jeg befant meg der. Det ble ellers en kort, men ikke så verst tur i Østmarka.

Høsten titter fram sitt fargesprakende ansikt ved Svartoren.